BACHELOR DISSERTATION

Aktivitetssenter for enslige mindreårige asylsøkere

-en interiørarkitekts samfunnsansvar

"Arkitektur skal være økonomisk bærekraftig og sosialt relevant. Arkitektur er en

menneskerett, og alle må ha lov til å promotere det som er nyttig for folket, og det som kan minske forskjeller og avstander. Å bygge det vakre for de fattige kan nettopp det. Alle har rett til skjønnhet. Vi ser et paradigmeskifte, hvor arkitektur og politikk kommer til å flyte mer sammen."

-Kunlé Adeyemi

BACHELORPROSESSEN

Prosessen under bacheloroppgaven var krevende, spennende og ikke minst hektisk.

ENSLIG MINDREÅRIG ASYLSØKER

Enslige mindreårige asylsøkere/EMA, omhandles barn under 18 år og som flykter uten en verge. En EMA defineres som en sårbar menneskegruppe som kan få et midlertidig opphold i Norge frem til de er fylt 18 år, deretter kan de få oppholdstillatelse dersom søknaden blir innvilget (Møkkelgjerd, 23). En EMA som er under 15 år bor på omsorgsentere regulert av barnevernloven og de mellom 15-18 år bor på mottak drevet på oppdrag fra UDI (Møkkelgjerd, 24).

INTERIØRARKITETUR SOM
SAMFUNNSANSVAR

Bak et lite hus på Tøyen skjuler det seg en enorm trelastehall. Etter påvirkning fra antirasistisk senter, ulike ildsjeler og en liten gjeng med inspirerende enslige mindreårige asylsøkere er det designet et aktivitetssenter. Bygget skal være et aktivitetssenter med hovedfokus på enslige mindreårige asylsøkere. Det er derfor designet et aktivitetssenter med hensikt å inkludere all ungdom for å skape et sosialt nettverk i ungdomsmiljøet. Senteret har 3 etasjer med ulike aktiviteter. I 1. etasje er det blant annet et læringskjøkken, fellessal og lounge. I 2. og 3. etasje finnes en aktivitetssone og en hvilesone.

HVORDAN KAN ET AKTIVITETSSENTER DRIFTES LOVLIG?

“Røde Kors har taushesplikt og gir derfor ikke informasjon videre til UDI, politi, offentlige eller private organer, men uttrykkelig tillatelse fra ettersøkerens eller dennes representant.”

ARKITEKTUR ER EN MENNESKERETT

“Arkitektur skal være økonomisk bærekraftig og sosialt relevant. Arkitektur er en menneskerett, og alle må ha lov til å promotere det som er nyttig for folket, og det som kan minske forskjeller og avstander. Å bygge det vakre for de fattige kan nettopp det. Alle har rett til skjønnhet. Vi ser et paradigmeskifte, hvor arkitektur og politikk kommer til å flyte mer sammen”

-Kunlé Adeyemi

Arkitektur er en menneskerett, ingen skal etterlates her. Jeg har tro på at vakker interiørarkitektur kan inkludere enslige mindreårige asylsøkere i samfunnet på en bedre måte enn slik det løses i dag.

FN'S BÆREKRAFTSMÅL

Motivasjonen for prosjektet er hentet fra FN’s bærekraftsmål. Fra 2000 til 2015 satte FN i gang med tusenårsmålene, dette gjorde forbedringer på områdene helse og utdanning. I 2016 signerte 162 land på en ny felles arbeidsplan for verden ”FN´s bærekraftsmål”. I denne avtalen ønsker FN å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene, alt dette ønsker de å løse innen 2030. På nettsiden til FN står det følgende:

”Et av hovedprinsippene i bærekraftsmålene er at ingen skal utelates (leaving no one behind). De mest sårbare menneskene må derfor prioriteres. Ekskluderte grupper, som mennesker med nedsatt funksjonsevne, flyktninger, etniske og religiøse minoriteter, jenter og urfolk, er høyt representert blant de som fortsatt lever i fattigdom.”

FORMÅL & PROBLEMSTILLING

Gjennom datainnsamling ble det avdekket hvilke aktiviteter EMA ikke tilbys tilstrekkelig i dag, eventuelt om det burde skje endringer i utvalgte aktiviteter eller tilbud for fokusgruppen. Gjennom interiørarkitektur og en nøye gjennomtenkt utforming av et aktivitetssenteret vil det etterstrebes å skape et interiør som bygger opp under inkludering, tilhørighet og trygghet for fokusgruppen.

Hvordan kan faget interiørarkitektur skape et inkluderende miljø for enslige mindreårige asylsøkere?

VALGT BYGG

Jeg har valgt å gå ut i fra bygget i Tøyenbekken 12 eller Bekkegaten 12 som det het før i tiden. Fasadebygget (tømmerhuset) ble trolig oppført en gang mellom 1828-1844 og trelastehalen var ferdig reist i ca 1939. For meg symboliserer bygget hva en enslig mindreårig asylsøker er. Mangelen på identitet, men likevel ens potensiale. Olav Thon gruppen er i gang med en søknadsprosess for å rive bygget for å bygge kontorer og leiligheter.

FARGEPSYKOLOGI

Et viktig element av hvordan oppgaven ble utført var riktig bruk av farger. Det ble tatt hensyn til den psykiske påvirkning farger har på en EMA (enslig mindreårig asylsøker), da dette er en sårbar menneskegruppe i samfunnet. Det ble derfor nøye vurdert hvilke farger som ble brukt for at fokusgruppen skal kunne føle en trygghet. I tillegg er det viktig at fargene skal kunne forsterke de ulike aktivitetene i aktivitetssenteret. Sonene i trelasthallen skal derfor med hver sine farger tilpasses bruken av den enkelte sonen. Først og fremst er trelasthallen i en lys grå betong. Tove Steinbo forklarer at gråfargen alene er karakterløs og likegyldig, likevel kan den passe godt til andre farger. Siden grått opptar andre farger er det også viktig å ha dette i bakhodet før de andre fargene velges. Kunstner og fargeekspert Johannes Itten refererer grått som en vampyr da den først får liv gjennom fargene den omgis av og stjeler deres fargenyanse. Grått kan likevel avgi en fin balanse mellom de ulike fargene, for at det ikke skal skape for store kontraster og bli slitsomt å oppholde seg der.

Kort presentasjon

TIL SLUTT

Det å fysisk treffe og bli kjent med brukergruppen har hatt en stor påvirkning på utformingen, slik jeg mener en interiørarkitekt bør jobbe. For ungdommene er det viktig at de har et møtested som ikke føles som en veldedighet, men en oppdatert og tilrettelagt plass som er åpen for all ungdom. Personlig mener jeg alle barn og unge kan ha god nytte av en slik møteplass, derfor vil et aktivitetssenter være en unik mulighet for at integrerte ungdom og nyankomne kan knytte nettverk.

Et ønske med denne oppgaven å inspirere andre til hvordan arkitektur kan påvirke til inkludering, trygghet og samhold. Jeg mener en interiørarkitekt har et samfunnsansvar særlig for de svake samfunnsgruppene -de som blir nedprioritert. Vi har kunnskapen til hvordan et menneske påvirkes psykisk i et rom, derfor har vi et stort ansvar med å ivareta og kjempe for de som virkelig har behov for vakker arkitektur.